Født omkring 1624 i Halland.
Gift med Maren [på] Tørbrekk ( - )
Barn:
Biografi
Anders er nevnt som bruker av Tørbrekk i Såner fra 1652 til 1679.
Se også Tørbrekk.
Referanser
I Vestby bygdebok er han nevnt med følgende:
Etter 1645 lå gården en tid øde, men i 1652 heter det at den «er nyligen opptagen» av Anders Jonson Tørbrekk, som ant satt som leilending til ca 1679.
Ifølge dokumentene skyldte Tørbrekk i 1648 16 lispd mel til Nils Lauridsen i Christiania med bygsel over hele gården.
I 1650 nevnes prostiet som eier av det hele.
Besetningen på Tørbrekk var ifølge kvegskatten 1658: 1 hest, 4 kuer, 9 sauer og 5 geiter.
For dette betalte Anders en avgift på 2 mark 6 skilling.
Samme Anders var f. i Halland i det nåværende Sverige.
Han betegnes i 1660 som «forarmet», ant fordi han i krigens år hadde gjort tjeneste som landdragon.
Anders var f. 1624, g.m. Marie og hadde iallfall to barn: 1) Hans, f. 1656, senere Rød, 2) Jon, f. 1662.
På den tid altså ca 1660 var det en husmann på Tørbrekk, nemlig Ole Rasmussen og noe senere i 1664 Frode Bentsen, f. 1643, også skomaker.
I 1664 klaget Anders til kongen over en stor urett som var blitt begått mot ham av fogden Peder Nielsen for 2 år siden.
Anders ble da «med største gevalt uten lov og dom» fratatt sitt hus og sin bolig, «og ble henført i et annet prestegjeld i jern på livet og hendene, tillike med trende tyve og misdædere som for deres ugjerning ble opphengt».
Anders hadde fremdeles ikke fått vite grunnen til dette.
Likeledes hadde fogdens tjenere fratatt ham samtidig 2 børser med lodd og krutt.
Hans fattige hus var blitt «forferdelig spolert» av fogdens tjenere.
De hadde også tatt 4 tinnfat og 2 tinntallerkener uten lov og dom.
Han var uskyldig blitt satt i arrest.
Han hadde riktig betalt sine skatter og søkte altså vederlag for alt dette.
Resolusjonen på Akershus slott gikk ut på at fogden straks skulle redegjøre for saken «før videre resolusjon».
Ant fikk Anders oppreisning.
I forbindelse med tiendemanntallet 1665 oppgis disse kvanta: 1 tønne havre, 1 kvarter blandkorn, 1 setting rug.
I 1673 fikk Anders den lite misunnelsesverdige jobb å jage betlere fra den delen av bygda.
Anders fikk også økonomiske vanskeligheter.
Således ble han i 1674 stevnet for ubetalt landskyld og «åbods brøstfeldighet».
Klageren var proviantforvalteren eller mester på Akershus, «commisarius i Norge og forvalter over Mariæ kirkes prostigods».
Han vil ha ham frasagt gården.
Ant beholdt han imidlertid denne til 1679.
Ifølge oppgaven 1679 var Marie kirke eneste loddseier i Tørbrekk.
Det var ifølge samme kilde intet underbruk til gården.
I proviantskatt samme år måtte gården «betale» 3 ¾ merke smør og 15 merker kjøtt.
Hendelser
| 1976 | Vestby bygdebok, Bind 2, Garder og Såner sokn | Martinsen, Osvald: "Vestby bygdebok, Bind 2, Garder og Såner sokn", Tørbrekk | Martinsen, Osvald: "Vestby bygdebok, Bind 2, Garder og Såner sokn", utgitt av Vestby kommune, side 577 |